_komm.svg)
Kommunen og økonomien
Rekneskap, inntekter, utgifter, gjeld og investeringar for kommunekonsernet
Data ikkje tilgjengeleg. Trykk "Oppdater data" for å hente.
Driftsinntekter etter hovudgruppe, kommunekonsern (1000 kr)
Kjelde: SSB 13551
Hovudgrupper (tenesteområde) frå KOSTRA, kommunekonsern (1000 kr)
Kjelde: SSB 12362
Hovudgrupper (tenesteområde) frå KOSTRA, kommunekonsern (1000 kr)
Kjelde: SSB 12362
| År | Inntekter | Utgifter | Investeringar | Lån | Gjeld | Premieavvik |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ingen data tilgjengeleg | ||||||
Helse og omsorg
Fastlegedekning, bemanning i omsorga og utviklinga i folketalet
Kor mange som står på ei fastlegeliste utan fast lege, kor lange listene er og kor mykje ledig kapasitet fastlegane har. Tal for 2019.
Utan fast lege
0 %
0 innbyggjarar · landet 2,1 %
Innbyggjarar per fastlege
570
Landet 946 · Nordland 711
Fastlegeavtalar
3
0 lister utan fast lege
Reservekapasitet (100 = fullt)
94
2 opne lister · 2,89 konsultasjonar per innbyggjar
Del av innbyggjarane utan fast lege
- Ballangen (-2019)
- Landet
- Nordland
Innbyggjarar per fastlege
- Ballangen (-2019)
- Landet
Kjelde: SSB tabell 12005 – fastlegelister og fastlegekonsultasjonar, 2015–2019.
Barn og unge
Alderssamansetjing, barnehage og skule, og barn i låginntektsfamiliar
Kor mange barn og eldre er det per 100 i yrkesaktiv alder, og kor raskt eldest befolkninga?
Barn og eldre per 100 yrkesaktive 2019
Tal på barn/unge (0–19 år) og eldre (67+) per 100 innbyggjarar i yrkesaktiv alder (20–66 år). Høgare tal tyder fleire barn og eldre i forhold til dei yrkesaktive.
Kommunen
78,7
per 100 yrkesaktive
Barn/unge 38,9 · Eldre 39,9
Nordland
67,7
per 100 yrkesaktive
Barn/unge 37,8 · Eldre 29,9
Landet
63,1
per 100 yrkesaktive
Barn/unge 38,4 · Eldre 24,7
Kommunen har 15,6 fleire barn og eldre per 100 yrkesaktive enn landet og 11,0 fleire enn fylkessnittet.
- Barn og unge 0–19 år
- Eldre 67 år og over
Kjelder: SSB 07459 (befolkning etter alder) og 14288 (framskrive folkemengde, hovudalternativet). 105+ blir rekna som 105 år.
Folk og arbeidsliv
Befolkning og inntekt, sysselsetjing, ytingar, pendling og næringar
Busette 20–66 år etter prioritert arbeidsstyrkestatus, og stillingsprosent blant sysselsette 15–74 år (bustad)
Arbeidsstyrkestatus, andel av busette 20–66 år
- Sysselsette (i arbeid)
- Registrerte arbeidslause
- På arbeidsmarkedstiltak
- Under utdanning
- Arbeidsavklaringspengar / uføretrygd
- AFP / alderspensjon
- Andre utanfor arbeidsstyrken
% i arbeid
% registrerte arbeidslause · % på AAP/uføretrygd · landet 76,7 % i arbeid
| Kommune | Fylke | Landet | Avvik fylke | |
|---|---|---|---|---|
| Sysselsette (i arbeid) | 0,0 % | 76,7 % | 76,7 % | −76,7 |
| Registrerte arbeidslause | 0,0 % | 0,9 % | 1,4 % | −0,9 |
| På arbeidsmarkedstiltak | 0,0 % | 1,8 % | 1,3 % | −1,8 |
| Under utdanning | 0,0 % | 2,3 % | 3,1 % | −2,3 |
| Arbeidsavklaringspengar / uføretrygd | 0,0 % | 12,0 % | 10,3 % | −12,0 |
| AFP / alderspensjon | 0,0 % | 1,4 % | 1,3 % | −1,4 |
| Andre utanfor arbeidsstyrken | 0,0 % | 4,9 % | 5,8 % | −4,9 |
Andel i arbeid over tid (%)
- Kommunen
- Landet
- Snitt Nordland
Stillingsprosent blant sysselsette (andel)
- 100 % (heiltid)
- 80–99 %
- 60–79 %
- 40–59 %
- 20–39 %
- 0–19 %
% jobbar 100 % eller meir
Landet 72,1 % · Nordland 71,7 %
| Kommune | Fylke | Landet | Avvik fylke | |
|---|---|---|---|---|
| 100 % (heiltid) | 0,0 % | 71,7 % | 72,1 % | −71,7 |
| 80–99 % | 0,0 % | 5,4 % | 5,4 % | −5,4 |
| 60–79 % | 0,0 % | 4,5 % | 4,2 % | −4,5 |
| 40–59 % | 0,0 % | 6,6 % | 6,0 % | −6,6 |
| 20–39 % | 0,0 % | 5,3 % | 5,7 % | −5,3 |
| 0–19 % | 0,0 % | 6,5 % | 6,6 % | −6,5 |
Kjelder: SSB 13563 (prioritert arbeidsstyrkestatus, 4. kvartal) og 12540 (sysselsette etter avtalt stillingsprosent). «Prioritert status» tyder at kvar person blir rekna i éin kategori: arbeid går føre utdanning, som går føre ytingar.
Sysselsette 15–74 år, 4. kvartal. Kor jobbar dei som bur her, og kven jobbar i kommunen?
Arbeidsplassar i kommunen
0
personar som jobbar her (arbeidsstad)
Sysselsette som bur her
0
personar 15–74 år (bustad)
Arbeidsplassdekning
%
arbeidsplassar per 100 sysselsette busette
Fylke: 94 % · Landet: 87,8 %
Bur og jobbar i kommunen
0
— % av dei sysselsette som bur her
Pendlar ut
0
personar · % av dei sysselsette som bur her
Fylke: 23,4 % · Landet: 36,7 %
Pendlar inn
0
personar · % av arbeidsplassane i kommunen
Fylke: 18 % · Landet: 27,9 %
Netto pendling
0
fleire pendlar inn enn ut
Kommunen mot fylkes- og landssnittet
- Kommunen
- Fylkessnitt (Nordland)
- Landssnitt
Snitta er uvekta gjennomsnitt av kommunane sine andelar (41 kommunar i fylket, 357 kommunar i landet), 2025.
Pendling over tid 2018–2019
Utpendlinga har falle frå 355 til 346 personar (35,0 % → 34,5 % av dei sysselsette som bur her). Innpendlinga har auka med 13 personar i same periode.
- Pendlar ut
- Pendlar inn
- Utpendlingsandel
Kor pendlar innbyggjarane til? (0 utpendlarar)
Kor kjem innpendlarane frå? (0 innpendlarar)
Næringar 2019: arbeidsplassar i kommunen mot busette sysselsette
- Arbeidsplassar i kommunen
- Busette sysselsette
Størst næring etter arbeidsstad: Helse- og sosialtenester (239 arbeidsplassar). Tal som SSB skjuler av omsyn til personvern, er anslåtte: Bergverk og utvinning, Industri, Informasjon og kommunikasjon, Finans og forsikring, Forretningsmessig tenesteyting.
Næringsutvikling 2018–2019: kva næringar veks og krympar?
Arbeidsplassar i kommunen (etter arbeidsstad). Totalt +17 arbeidsplassar (+2,3 %) sidan 2018.
| Næring | 2018 | 2019 | Endring | % |
|---|---|---|---|---|
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 61 | 74 | +13 | +21,3 % |
| Overnatting og servering | 7 | 17 | +10 | +142,9 % |
| Bygg og anlegg | 39 | 44 | +5 | +12,8 % |
| Varehandel | 89 | 94 | +5 | +5,6 % |
| Undervisning | 71 | 75 | +4 | +5,6 % |
| Industri | 24 | 28 | +4 | +16,7 % |
| Offentleg administrasjon og forsvar | 47 | 49 | +2 | +4,3 % |
| Forretningsmessig tenesteyting | 10 | 12 | +2 | +20,0 % |
| Bergverk og utvinning | 2 | 3 | +1 | +50,0 % |
| Informasjon og kommunikasjon | 4 | 5 | +1 | +25,0 % |
| Finans og forsikring | 2 | 3 | +1 | +50,0 % |
| Transport og lagring | 25 | 23 | −2 | −8,0 % |
| Teknisk tenesteyting, eigedom | 45 | 41 | −4 | −8,9 % |
| Personleg tenesteyting | 17 | 13 | −4 | −23,5 % |
| Helse- og sosialtenester | 247 | 239 | −8 | −3,2 % |
| Elektrisitet, vatn og renovasjon | 38 | 25 | −13 | −34,2 % |
Dei seks største næringane, arbeidsplassar per år
- Helse- og sosialtenester
- Varehandel
- Undervisning
- Jordbruk, skogbruk og fiske
- Offentleg administrasjon og forsvar
- Bygg og anlegg
SSB skjuler tal for næringar med få verksemder i mindre kommunar. I staden for å vise null, reknar vi ut det som manglar frå totalen for året (SSB «Alle næringer») og fordeler det etter kva næringa utgjer i kommunen, fylket eller landet. Det gjeld 2018, 2019 – høgast 6 av 16 næringar i eitt år.
Kjelder: SSB 03321 (pendlingsstraumar) og 12539 (sysselsette etter næring, bustad og arbeidsstad).
Bustad og hushaldsøkonomi
Hushaldsøkonomi, livsopphald, bustadprisar, leige og kommunale gebyr
Median inntekt per hushaldstype – samla inntekt og inntekt etter skatt (kr)
| Hushaldstype | Tal | Samla inntekt | Etter skatt | Etter skatt – Nordland | Etter skatt – landet | Avvik frå landet |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Alle hushald | 1 140 | 607 000 kr | 492 000 kr | 529 000 kr | 540 000 kr | −8,9 % |
| Einebuande | 469 | 336 000 kr | 280 000 kr | 301 000 kr | 311 000 kr | −10,0 % |
| Par utan barn | 312 | 768 000 kr | 610 000 kr | 654 000 kr | 675 000 kr | −9,6 % |
| Par med barn 0-17 år | 173 | 1 081 000 kr | 840 000 kr | 865 000 kr | 883 000 kr | −4,9 % |
| Ensleg mor/far med barn 0-17 år | 54 | 448 000 kr | 384 000 kr | 436 000 kr | 438 000 kr | −12,3 % |
Median inntekt etter skatt per hushaldstype (kr)
- Alle hushald
- Einebuande
- Par utan barn
- Par med barn 0-17 år
- Ensleg mor/far med barn 0-17 år
Kjelde:SSB 06944 – Inntekt for hushald, etter hushaldstype. Studenthushald er ikkje inkludert.
Skattepliktig gjeld, bruttoformue og bankinnskot – busette 17 år og eldre (kr)
Per person 17 år og eldre
Gjeld, gjennomsnitt
514 500 kr
Landet: 850 600 kr (−39,5 %)
Gjeld, median
91 700 kr
Landet: 168 500 kr (−45,6 %)
Bruttoformue, gjennomsnitt
692 100 kr
Landet: 1 333 800 kr (−48,1 %)
Bankinnskot, gjennomsnitt
225 400 kr
Landet: 300 200 kr (−24,9 %)
Gjeldsgrad (gjeld / bruttoinntekt): 1,28 – landet 1,76
Utvikling per person – kommunen mot landet (kr)
- Gjeld (snitt)
- Bruttoformue (snitt)
- Gjeld – landet
- Bruttoformue – landet
Kjelde:SSB 05854 – Skattepliktig formue er likningsverdiar (bustad blir verdsett lågare enn marknadsverdi). Median vs. gjennomsnitt gir eit bilete av skeivfordeling.
Bustad og bokostnader
Kva kostar det å eige og leige bustad i kommunen? Klikk på eit tal for å gå til modulen.
—
Einebustad 120 m² (Huseierne)
—
Alle bustadtypar
—
—
Vatn, avløp, avfall og feiing
Median inntekt etter skatt per hushald 2019: 492 000 kr
Gjennomsnittleg kvadratmeterpris (kr) og tal på omsetningar per bustadtype, per kvartal
Kjelde: SSB 14310 . Kvartalstal. Stipla linjer viser landet. Kommunar med få omsetningar kan ha store svingingar frå kvartal til kvartal.
SSBs leigemarknadsundersøking blir publisert per prissone, ikkje per kommune. Tala under gjeld prissonen kommunen er plassert i.
Årsgebyr for vatn, avløp, avfall og feiing – standardbustad, ekskl. mva (kr). Stipla linjer viser landssnittet.
Kjelde: SSB 12842